Hvorfor er det strenge regler for å få forbrukslån?

Det er lett å bli frustrert når banken sier nei. “Dessverre, du kvalifiserer ikke til å få godkjent forbrukslån hos Bank X”. Skriften lyser mot deg når du åpner e-mail-klienten din. Drømmen er knust. Du hadde et etterlengtet håp om å kjøpe ny vaskemaskin, dra på utvidet ferie eller pusse opp garasjen. Nå blir du nødt til å utsette prosjektet i minst ett år.

Hvorfor er det egentlig slik at noen får godkjent lån, mens andre må spare opp penger over lengre perioder? Hvem er det egentlig som bestemmer at banken ikke skal gi deg lån? Og hvilke muligheter har du til å låne penger

Dette er spørsmål vi skal svare på i denne artikkelen.

Den norske stat regulerer lånemarkedet med jernhånd

Du vil alltid få avslaget direkte fra banken. Allikevel er det ofte statlige reguleringer som legger grunnlaget for at du ikke får innvilget lån. Dette er noe som kan forklares nærmere.

Alle som driver med utlånsvirksomhet i Norge blir nødt til å forholde seg til et strengt regulert marked. For eksempel blir alle banker nødt til å gå gjennom en ordentlig kredittvurdering før de godkjenner forbrukslån. Dette er noe som har gjort at det ikke lengre er mulig å tilby såkalte SMS-lån i Norge. I tillegg har ikke bankene lov til å gi lån til nordmenn under 18 år.

Alders- og kredittsjekkbegrensningene er bare to eksempler. Det finnes mange flere. I tillegg er lånemarkedet veldig dynamisk. Når staten finner ut at nordmenn har for høy gjeldsgrad, vil de ofte legge forslag til nye innstramninger. Gjeldsregisteret er et godt eksempel på dette.

Nytt gjeldsregister for kredittgjeld [2019]

Den 1. juli 2019 ble det innført et statlig gjeldsregister for kredittgjeld. I praksis betyr det at all kredittgjeld (forbrukslån og kredittkort) for alle nordmenn blir samlet på ett og samme sted. Dette betyr at bankene vil vite mer om gjeldsgraden din før de vurderer lånesøknaden din. Rettere sagt: de blir tvunget til å vite mer om hvor mye gjeld du har. Tidligere kunne forbruksbanker gi lån til mennesker som prøvde å skjule hvilke lån de hadde i andre banker. Disse tidene er forbi.

Et annet revolusjonerende tiltak er å regne ubrukte kredittkort som gjeld. Tenk at du har fire kredittkort med en total grense på 200,000 tilgjengelig (altså 50,000 hver). Du har aldri brukt dem, men kan jo kanskje la deg friste. Dette er kort som tidligere ikke ville bli regnet som gjeld før man brukte dem. Nå vil man ved å bestille et kredittkort med en kredittgrense på 50,000 kroner, automatisk stå oppført med den summen som gjeld i det nye registeret.

Aftenposten har publisert en artikkel som forklarer det nye systemet på en god måte.

Ta ansvar for egen privatøkonomi

Avslutningsvis kan det også være greit å minne deg på at du selv står ansvarlig for egen privatøkonomi. Det handler ikke om å “makse lånemulighetene sine”. Hvis man av en eller annen grunn har fått avslag på å oppta mer kredittgjeld, så er det mest sannsynlig en grunn til det. Statens og bankenes reguleringer er ikke til for å være strenge uten grunn. De har et oppriktig ansvar for å beskytte nordmenn mot å ta opp gjeld de ikke kan betjene.

Det å legge restriksjoner på forbrukslån er dessverre et av de mer effektive tiltakene staten kan gjøre. Du skal måtte regne med at det fortsetter å komme statlige reguleringer. Men det fjerner ikke ditt ansvar for å passe på egen privatøkonomi.

Konklusjon

Det er helt normalt å kjenne frustrasjon over et avslag på lånesøknaden. Husk på at du ikke nødvendigvis skal rette frustrasjonen mot banken. De er bare en brikke i et større spill. Staten har innført en rekke preventive tiltak for å minske sannsynligheten for at nordmenns kredittgjeld øker.

I bunn og grunn har du også et personlig ansvar for å ikke havne i økonomisk uføre. Det at du har muligheten til å få lån er ikke synonymt med at du bør låne penger. Et forbrukslån kan være et svært godt verktøy for å realisere drømmene sine. Det kan også være starten på å basere hele økonomien sin på lånte penger. Og det er en levevei som overhodet ikke anbefales.